Dette er en medstudentrespons til Tormod knyttet til publisering ev Unicono caset  og perspektivoppgaven i budsettering og finansiering. Publiseringene til Tormod er å finne på www.tormod78.wordpress.com

Som jeg også skrev i min første medstudentrespons til Tormod, så opplever jeg at han skriver bra, og at han har forstått stoffet han skriver om. Det er ryddig og oversiktlig og lett å lese og forstå hva han mener. Dette er en generell sterk side ved publiseringsoppgavene også nå.

Vedrørende perspektivnotatet så synes jeg det var befriende kort og konsist. Det var tydelig, ”to the point” og likevel slik at det ga mening og var interessant å lese om de virksomhetene han har valgt. For meg som dessverre ikke har rukket å gjøre dette ennå, så var det ”lykke” å se at det er mulig å gjøre det på denne måten. Takk, Tormod!  

Unicono caset har jeg jobbet ganske mye med selv og fått ekstra veiledning på Bi sammen med flere andre. I forhold til hva jeg selv har skrevet (basert på innspillene vi fikk i veiledningen) har Tormod skrevet mye mer utførlig. Jeg kjenner igjen en del av tallene selv om jeg ikke hadde eget regneark ved siden av meg når jeg så på publiseringen til Tormod, men jeg opplevde det som litt vanskelig å ha oversikten uten å se tabellen/regnearket samtidig. Jeg vet ikke hvordan han har tenkt å gjøre det i fm selve innleveringen i oppgaven, men det er en mulighet å gjøre slik vi fikk anbefalt, å skrive kommentarteksten rett under tabelloversikten i regnearket.

Del 4 av spørsmålene i caset synes jeg var veldig bra mht refleksjoner rundt Uniconos situasjon og hva de kan gjøre.

Lykke til med sluttføringen av prosjektoppgaven Tormod!

Medstudenrespons 2 til Peder Natvig

Min andre medstudentrespons er til Peder Natvig og skal gi en respons på mikroøkonomioppgavene som han har publisert i bloggen sin. Se oppgavene til Peder på http://pedern.wordpress.com/

Mitt klare inntrykk er at Peder har skrevet to gode oppgaver. De er strukturerte med innledning og avslutning, han har med avgrensning og har satt inn veldig gode figurer som viser det han beskriver.

Hvis jeg skal prøve å finne noe som kan bidra til å gjøre oppgavene enda bedre så blir det ”bare pirk”. Det er ikke stort å si tror jeg, men ut fra tilbakemeldingene vi har fått i samlingen kan han muligens vurdere å bruke mer sidetall når det henvises til Perloff i den første oppgaven.

Ellers bruker Peder linjeavstand 1,15 – og det er jo helt fint i bloggen, men betyr at han nok må kutte ned litt tekst når det hele skal inn i sin endelige versjon. Standardkravet til BI er som kjent linjeavstand 1,5.

Når det gjelder den andre mikroøkonomioppgave om markedstilpasning for merkevare, så tror jeg Peder innledningsvis bør vurdere å legge på en ekstra setning/forklaring innledningsvis. Oppgaveteksten spør etter prinsippet bedriften bør følge ved markedstilpasning, mens Peder skriver ”….sette prisen for å oppnå maksimal profitt”. Det ble også presisert i forelesningen (samling 5) at vi må passe på å være tydelige på at bedriftsøkonomisk markedstilpasningen gir den beste mulige løsningen mht hvilken mengde som bør produseres og hvilken pris som bør tas for disse, men det sier ikke noe om hvorvidt denne tilpasningen gir overskudd for bedriften. Mulig dette kan tydeliggjøres litt mer i oppgaven.

Men altså, Peder har skrevet gode oppgaver etter min vurdering!

mvh Marianne

Ellers har jeg fått ny bærbar PC på jobben, så det ser ut til at jeg endelig har funnet en maskin som klarer å laste vedlegg inn for meg også):

Ha en fortsatt fin lørdag!

mARIANNE

Unicono AS innlev_2010

Unicono AS_rabatt_kredittid_vedlegg

MIKROØKONOMI 1 – PRISDIFFERENSIERING

Alle bedrifter som skal selge et produkt må ta stilling til hvilken pris de skal kreve for produktet. Hva som er riktig pris i en mikroøkonomisk tilpasning tar utgangspunkt i marginale betraktninger. Med det menes et prinsipp om optimal prissetting hvor inntekt ved salg av den siste produserte enheten skal være lik kostnaden ved produksjon av siste enhet.

I denne oppgaven skal vi drøfte prissetting og prisdifferensiering ut fra følgende forutsetninger: En bedrift i Norge selger et produkt i tre ulike markeder (Norge, Tyskland og USA). Variable enhetskostnader er like i alle delmarkedene og vi ser bort fra transaksjonskostnader. Etterspørselens priselastisitet er -2,5 i Norge, -3,5 i Tyskland og -4 i USA. Grensekostnad er 500 NOK.

Pris, etterspørsel og tilbud

Når vår bedrift skal selge sitt produkt vil de ønske å tjene mest mulig penger. Hvor mange enheter av produktet de vil eller kan produsere vil henge sammen med hvor mange produkter det er mulig å selge. Tilbud-etterspørsel-modellen er en av de viktigste modellene i økonomisk teori. Den beskriver interaksjonen mellom kunder og produsenter/tilbydere som er bestemmende for mengden av en vare eller tjeneste som tilbys i et market og til hvilken pris (Perloff 2009).

Figuren ( kommer visst ikke med i kopieringen …… men det får være – dere får late som om det er figur her) illustrerer tilbud-etterspørsel-modellen for en gitt vare. På den vertikale aksen vises pris pr enhet, og den horisontale angir mengde. Etterspørselskurven viser, alt annet konstant, at etterspurt mengde varierer med prisen. Dersom prisen synker, vil flere ønske å kjøpe varen. Tilbudskurven viser eksempelvis det kvantum vår bedrift vil tilby gitt ulike priser. Jo høyere pris, jo mer vil de ønske å tilby av varen. Mekanismene i markedet gjør at tilbud og etterspørsel vil nærme seg hverandre og stabilisere seg i likevektspunktet, dvs. der hvor kurvene krysser og tilbud er lik etterspørsel. Mengde og pris fremkommer da ved å trekke en linje ned til mengde på den horisontale aksen og trekke en linje ut til pris på den vertikale aksen. Generelt forutsetter vi lineær sammenheng innenfor et avgrenset intervall.

Priselastisitet

Priselastisitet viser i hvor stor grad endring i pris på en vare eller tjeneste vil påvirke etterspørselen og måles i %. Priselastisiteten er nøytral elastisk ved -1, dvs. at om prisen økes med 1 % så går etterspørselen ned med 1 %. Dersom priselastisiteten er mellom -1 og -uendelig (venstre side av likevektspunktet på etterspørselskurven vist over), så vil en endring i prisen i relativt større grad påvirke etterspurt mengde. Dersom elastisiteten er mellom -1 og 0 så er prisen uelastisk, og etterspurt mengde vil i relativt liten grad påvirkes av en endring i prisen (høyre side av likevektspunktet på etterspørselskurven over).

En perfekt uelastisk etterspørselkurve vil være vertikal og indikere at etterspurt mengde (innenfor et gitt intervall) vil være den samme uavhengig av om prisen går opp eller ned. Eksempel kan være melk, bleier, røyk eller andre varer vi ”bare må ha”. Tilsvarende vil etterspørselskurven være horisontal om etterspørselen perfekt elastisk. Dette er imidlertid ytterpunktene.

 I vår norske bedrift ser vi at priselastisiteten er elastisk i alle de tre delmarkedene, men at de er ulike. Mest elastisk er delmarkedet i USA med -4. Dette sier altså at dersom bedriften setter ned prisen med 1 % så vil etterspurt mengde øke med 4 %, og tilsvarende bli redusert med 4 % dersom prisen settes opp med 1 %. Av dette forstår vi videre at helningen på etterspørselskurven i de ulike delmarkedene blir forskjellige. Etterspørselskurven for delmarkedet i USA vil være mer vertikal vinklet enn den for Tyskland, som igjen er ”brattere” en den for det norske markedet.

Prisdifferensiering

Fra et mikroøkonomisk perspektiv er vår bedrift ute etter å optimalisere sin inntekt. Dette kan den gjøre ved å utnytte at de tre markedene er forskjellige og sånn sett har ulik etterspørsel til å kjøpe varen til forskjellig pris. For hvert av delmarkedene må bedriften i så fall finne det punktet hvor inntekten fra siste solgte enhet er lik kostnaden ved å produsere den, dvs. der hvor grenseinntekten (GI) er lik grensekostnaden (GK). Tre forutsetninger må være til stede for at bedrifter skal kunne lykkes med å øke inntekten sin via prisdiskriminering;

• Markedsmakt er nødvendig, eksempelvis en monopolsituasjon hvor bedriften er eneste tilbyder av produktet og at det ikke finnes nære substitutter, slik at bedriften derfor kan sette prisen selv
• Kundene må ha ulik sensitivitet til pris, og bedriften må være i stand til å identifisere priselastisiteten i hos de ulike kundene/delmarkeden
• Hindre eller begrense resalg til de kundene med høy betalingsvillighet fra kunder som har kjøpt varen til lavere pris. Poenget er å begrense eller hindre ”lekkasjer” mellom markedene, slik at den høye betalings-villigheten ikke synker til et felles lavere nivå (Perloff 2009, 393).

Vi forutsetter at alle punktene er oppfylt i den bedriften vi ser på her. Det finnes tre typer prisdiskriminering; 1) perfekt diskriminering hvor produktet selges til ulik pris ut fra hver enkelt kundes betalingsvillighet, 2) kvantums diskriminering hvor man tar lavere pris pr. enhet for store kvantum enn for små, og 3) multimarkeds prisdiskriminering hvor man tar ulik pris for ulike grupper. Den siste er mest vanlig (Perloff 2009) og er den som er aktuell i dette tilfellet.

 En bedrifts grenseinntektskurve vil ligge innenfor etterspørselskurven. For lineære etterspørselskurver starter GI-kurven på samme sted på den vertikale aksen (her pris) som etterspørselskurven, men har dobbelt så stor helning, og vil derfor skjære x-aksen (her mengde) midt mellom punktet der etterspørselskurven skjærer x-aksen og origo. Vi finner GI ved følgende formel: GI = p(1 + (1/E)), hvor p er prisen og E er priselastisiteten i det enkelte markedet. Prisdiskriminering i et monopolistisk multimarked hvor grensekostnaden er konstant, vil kunne maksimere sin profitt i forhold til de ulike markedene hver for seg (Perloff 2009, 406). Dette gjøres ved at mengde som tilbys bestemmes ut fra det punktet hvor grenseinntekten (GI) er lik grensekostnaden (GK).

 En optimal tilpasning i de tre markedene vil altså gi ulik pris. Vi regner dette ut ved å bruke formelen over. Vi vet at GK = 500 og at GK skal være lik GI. Vi får da en optimal produktpris i de ulike delmarkedene: I Norge kr. 357,1, i Tyskland 388,8 NOK og i USA 400 NOK.

Kilder:

Litteratur

Perloff, Jeffrey M. 2009. Microeconomics. Fifth edition. Pearson Education Inc. Boston

Får ikke lagt ut filer verken via Pc’en hjemme eller på jobb, derfor er jeg dessverre nødt til å kopiere inn teksten.

FINANSKRISEN I LYS AV ØKONOMISK HISTORIE

Kriser i økonomien synes å komme som ”julekvelden på kjerringa”. Som Knutsen (2008) påpeker så har det de siste tretti årene blitt registrert 167 finansielle kriser, og det synes å være flere trekk ved disse som går igjen. Hvorfor har vi da ikke tatt lærdom av dette som gjør at krisen kan unngås? Hva går galt og hvorfor? Og hvordan påvirker dette bedriftenes strategiske posisjon? Det er forklaringene på dette denne oppgaven vil søke å drøfte.

a)      Den amerikanske og internasjonale finanskrisen

Den finanskrisen som verden i dag er rammet av startet i USA. I Norge har vi tidligere opplevd to store kriser, en på 1920-tallet og en på slutten av 1980-tallet. Finanskriser kommer gjerne etter en økonomisk oppgangsperiode. Årsakene til finanskrisene finnes som oftest i endringer i lover og regelverk rundt finansmarkedene, mislykket økonomisk politikk og feilslåtte bankstrategier gjengir journalist Nina Strand (2008, www.forskning.no/artikler/2008/oktober/198924).

Hva er en finanskrise?

Finanskriser kan defineres på litt ulike måter. Michael Bordo definerer finanskriser som ”signifikant reduksjon i nøkkelstørrelser som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger, inflasjonsrate, renter, omsetning av finansielle objekter, langsiktige investeringer mv”.  En annen definisjon kan hentes fra Eichengreen og Porters: ” A financial crisis is a disturbance to financial markets, associated typically with falling asset prices and insolvency among debtors and intermediaries, which ramifies through the financial system, disrupting the market’s capacity to allocate capital within the economy.” (Knutsen, 2009).

De to definisjonene over viser litt ulike bilder av finansielle kriser. Definisjonen til Bordo peker konkret på variabler som det kan gjenkjennes reduksjon i, mens den sistnevnte også tar inn i seg virkningen disse reduksjonene har på markedet, blant annet at virksomheter blir insolvente og går konkurs og økonomien mister sin kapasitet til å allokere kapital.

Knutsen (2009, forelesning Anvendt økonomi og ledelse, BI) mener det er nødvendig å skille mellom finansielle kriser og generelle økonomiske kriser. Finansielle kriser er unike, men har likevel likhet eller mønstre som kan identifiseres. Disse krisene er forbundet med konjunktursvingninger og følger etter boom-bust sekvenser hvor kunstig høye priser blåses opp, eksempelvis i eiendomsmarkedet.

Mulige forklaringsvariabler for finanskrisen

Som nevnt startet den nåværende finanskrisen i USA høsten 2006 med en kraftig nedgang i prisene i eiendomsmarkedet. Forut for dette hadde eiendomsprisene hatt en meget skarp stigning gjennom flere år (Reinhart og Rogoff, 2008). Selv om flere kriser tidligere i ulike land har vist at en økning i boligprisene ”ikke varer evig”, virker det som om økonomene og bankene lukket øynene for dette. Grunnene for dette kan være flere. Ett vesentlig element synes å være at økonomisk teori til en stor grad bygger på en forutsetning om at prisen på en vare eller tjeneste bestemmes av tilbud og etterspørsel i markedet, at det er full konkurranse, og at aktørene i markedet er rasjonelle og har full informasjon (Krugman, 2009). I dette ligger også en forutsetning om at menneskenes rasjonalitet tilsier at de ikke tar opp lån til bolig som de ikke kan betjene.

Samtidig som prisene i eiendomsmarkedet begynte å rase, økte også misligholdet av lån kraftig. Begrepet ”subprime-lån” ble synliggjort. Dette er lån som bankene hadde gitt til lånetakere med liten betalingsevne og høy misligholdsrisiko. OECD har anslått at bankene i USA samlet har tapt mellom 200 og 300 milliarder USD på subprime-lån frem til 2008, mens tapet blant internasjonale banker er nærmere 400 milliarder USD (Knutsen, 2008).

Hva gjorde at bankene lånte ut penger så ukritisk? I tillegg til den økonomiske visjonen som markedets fullkommenhet, synes kjøperne å bli fanget av tanken på at man må forte seg å komme inn på boligmarkedet før det går enda høyere og man i alle fall ikke har råd, eller slik at man kan tjene penger på å selge med gevinst. Det blir en slags flokkeffekt, hvor man følger ukritiske etter. Man kan også anta at låntakerne tenker at bankene ikke ville gi dem lån dersom de mente at de ikke kunne betjene det. Slik kan man indirekte føle seg mindre forpliktet til å innfri sine betalingsforpliktelser. Folk blir dermed mindre ansvarliggjort for sine egne valg og bankene må være med å betale prisen. Fra Norge ser vi flere slike eksempler. Dagens Næringsliv (www.dn.no, publisert 10.06.2008) viste til at DnB Nor hadde gitt et par med 500.000 i årsinntekt lån på 2,8 millioner til bolig. Paret hadde også studielån og pådro seg en stor fellesgjelde med boligen, og klarte ikke å betjene gjelden. Bankklagenemda mente at banken hadde forsømt seg når de ikke hadde tatt hensyn til låntakernes samlede gjeldsansvar og ba DnB Nor ettergi lånet, noe banken valgte å gjøre (www.dn.no/privatokonomi/article1420881.ece).

USA bankenes utlånspraksis til nærmest alle som ønsket lån, synes også å ha blitt preget av en overoptimisme om at boligprisene ville fortsett å øke. Gitt at boligprisene fortsatte å øke, så kunne banken eventuelt bare selge huset og få dekket det misligholdte lånet. Når etterspørselen etter boliger i en lang periode var stor og prisene fortsatte å øke, ga dette seg utslag i en systematisk undervurdering av tapspotensialet. Det skal legges til at rentenivået i USA i flere år hadde vært veldig lavt. Den amerikanske sentralbanken (FED) pumpet penger inn i økonomien i kjølvannet av dot.com boblen, og rentenivået ble satt helt ned fra 3,5 % til 1 % fra 2001 til medio 2003. Dette bidro til å forsterke prisoppgangen i boligmarkedet, i tillegg til både låntakernes vurdering av mulig gjeldsnivå (Knutsen, 2008).

Reinhart og Rogoff (2008) trekker også frem at underskudd på handelsbalansen med utlandet er et element som finnes igjen forut for denne og tidligere finanskriser. USA har hatt er høyt konsum og handelsbalansen med utlandet sett i forhold til brutt nasjonalprodukt (BNP/GDP) har vært negativ over lengre, drøyt 6 % av GDP de siste årene forut for finanskrisen slo inn.

Knutsen (2008) trekker frem to forhold som er viktig når man skal analysere finanskrisen og dens spredning internasjonalt. For det første har subprime-lånene i det amerikanske markedet blitt ytt av pantelånsbanker (mortage banks) som ikke baserer sin virksomhet på innskudd, men henter kapital fra obligasjonsinstitusjoner eller obligasjonsutstedende kredittforetak. Disse er ikke underlagt myndighetenes tilsyn. Det andre trekket er verdipapiriseringen, dvs. at man selger en låneportefølje eller fordringsmasse til et kredittforetak eller særskilt finansforetak, som utsteder obligasjoner eller andre gjeldsbærende instrumenter for å finansiere kjøpet av fordringsmassen. Gjennom verdipapiriseringsprosessen kvittet utlånsbankene seg med kredittrisikoen. Denne ble overført til kjøperne av verdipapirer med pant i boliglån. Ved utgangen av 2007 var boliglånsmassen i USA på over 10 000 milliarder USD, og over 60 % av disse var verdipapirbasert. Disse produktene ble solgt til både amerikanske og internasjonale investorer, eksempelvis slike norske kommuner kjøpte fra Citibank gjennom Terra Securities.  Videre førte dette pulverisering av risikoen og til økende usikkerhet både i USA og mange andre land om hvor store tap som skjulte seg i subprime-eksponeringene. Banker internasjonalt ble motvillig til å gi hverandre lån, og dette førte til kredittskvis og manglende likviditet (Knutsen, 2008).

b)     Hvordan finansielle kriser påvirker bedriftenes strategiske situasjon

Fortsettelse følger……………

Kilder:

Artikler

Krugman, Paul. 2009. How Did Economists Get It So Wrong? The New York Times. September 6, 2009.

Knutsen, Sverre. 2008. Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv. Magma Årgang 11. Nr.03/2008.

Reinhart, Carmen M. og Rogoff, Kenneth S. 2008. Is the 2007 U.S.Sub-prime Financial Crisis So Different? An International Historical Comparison. Utgitt Februar 5, 2008. Ukjent utgiver (utlevert på forelesning BI 9.12.2009)

Elektroniske artikler

Strand, Nina. 2008. www.forskning.no/artikler/2008/oktober/198924. Publisert 02.10.2008. Hentet 17.01.2010.

Dagens Næringsliv, 2008. www.dn.no/privatokonomi/article1420881.ece. Publisert 10.06.2008. Hentet 17.01.2010.

Annet

Knutsen, Sverre. 2009. ”Animal spirit” eller ”rasjonelle bobler”? Refleksjon om finanskriser og deres årsaker. Anvendt økonomi og ledelse, BI, desember 2009.

Medstudentrespons til Tormod

Medstudentresponsen er til Tormod Ovesen som har Anvendt økonomi og ledelse som avsluttende program. Se Tormods hjemmeside på http://tormod78.wordpress.com

Generelt sett synes jeg hjemmesiden til Tormod er god. Han har skrevet litt om seg selv. Dette gir siden et mer personlig preg, og er positivt slik jeg ser det. Ellers er hjemmesiden strukturert og grei å finne frem i. Litt bla’ing nedover under hver kategori for å finne de ulike kategorienes ulike publiseringsoppgaver, men det er vel ikke til å unngå når vi har flere oppgaver under noen hovedoverskrifter.

Jeg opplever at Tormod skriver bra, og at han har forstått stoffet han skriver om. Spesielt synes jeg publiseringsoppgaven i uke 48 om ”Det pengepolitiske trilemma” var veldig bra. Her har han fått til en god innledning, en bra faglig drøfting hvor temaet tas opp fra flere sider og en poengtert avslutning! Noe av de første oppgavene går veldig rett på, og kan kanskje ses litt på i fht dette med innledning og avslutning. Drøftingene er generelt gode synes jeg.

Tormod har vært veldig flink til å ta med kildehenvisninger i avslutningen av hver publiseringsoppgave. Det er bra og vil gi en tidsgevinst når prosjektoppgaven skal ferdigstilles og ”sys sammen”. Henvisingene i teksten til faglitteraturen er gode. Jeg er litt usikker på om ikke henvisningene til elektroniske medier/sider bør utfylles noe mer. Når det henvises til eks. (ssb.no) uten nærmere spesifisering er det vanskelig å dobbeltsjekke om det han har skrevet er det som er publisert i en artikkel hos kilden. Mulig det er helt ok, men det er kanskje greit å sjekke det ut mot BI’s retningslinjer for kildehenvisning.

For å oppsummere: Tormod har en fin hjemmeside synes jeg. Publiseringsoppgavene virker gjennomarbeidet og gode. Publiseringen i uke 48 fremstår som ”prakteksemplar” hva gjelder innledning, drøfting og avslutning. Stå på videre Tormod – dette blir bra!

PENGEPOLITIKK

Det operative målet for pengepolitikken skal være en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 prosent. Pengepolitikken skal samtidig bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting (www.norges-bank.no, hentet 22.11.09). nedenfor omtales noen begreper som benyttes i pengepolitikken:

Med ekspansiv pengepolitikk forstår vi økning i pengemengden, lavere rente og mulighet for høyere investeringer/avkastning og høyere inntekt og høy inflasjon. Med kontraktiv pengepolitikk forstår vi reduksjon i pengemengden, høyere rente, lavere investeringsgrad og lav inflasjon mv.

• Den underliggende prisveksten er ment å si noe om hva konsumprisene ville vært dersom det ikke var endringer i eksempelvis avgifter og energi (www.ssb.no/priser, hentet 19.11.2009). I nasjonalbudsjettet for 2009 benyttes indikatoren KPI-JAE, som er konsumprisindeksen justert for både energivarer og avgiftsendringer. KPI-JAE har steget fra 1/2 % i 3. kvartal 2006 til 2 ¾ % til samme kvartal i 2008 (St.meld. 1 2008-2009 Nasjonalbudsjettet, 2008). En slik økning tilsier en ekspansiv pengepolitikk.
• Prisveksten på innenlandske produserte varer og tjenester henger sammen med kapasitetsutnyttelsen i økonomien, lønnsvekst og råvarepriser internasjonalt. Prisveksten måles ved produsentprisindeksene måler gjennomsnittlige forandringer i de prisene innenlandske produsenter får for varene eller tjenestene de selger til det norske og utenlandske markedet (www.ssb.no/emner/08/priser_tema, 2009). Det har vært en økning i produsentprisindeksen fra september til oktober 2009, men sett fra oktober 2008 til oktober 2009 er det et fall på 4,1 % (www.ssb.no). Lavere pris på norskproduserte varer tilsier en ekspansiv pengepolitikk da det øker eksporten. Dette fordi norske varer relativt sett blir billigere.
• Med kapasitetsutnytting i norsk økonomi menes i hvilken grad man utnytter produksjonskapasiteten i bedriftene. Dette henger også sammen med graden av arbeidsledighet. Kapasitetsutnyttelsen kobles også mot inflasjon. Hvis utviklingen i Norsk produksjon er sterk og kapasitetsutnyttelsen for høy vil det kunne skape flaskehalser og gi inflasjon (www.regjeringen.no/finansdepartementet, hentet 22.11.09). Høy utnytting tilsier derfor en ekspansiv pengepolitikk.
• Industriproduksjonen verdien av varer og tjenester fra innenlandsk industri og utgjorde i 2008 18,5 % av den samlede produksjonen (www.ssb.no/nr/tab-06.html , hentet 22.11.09). Norsk industriproduksjon gjekk ned med 7,8 prosent frå august 2008 til august 2009, men økte med 1,4 % frå 2. til 3. kvartal 2009 (www.ssb.no). En lav produksjonen tilsier en ekspansiv pengepolitikk da renten er lav. Dersom veksten i industriproduksjonen og produsentprisindeksen fortsetter å øke er man kanskje på vei over i en kontraktiv pengepolitikk.
• Arbeidsmarkedet/sysselsetting – Sysselsatte personer omfatter personer mellom 15 og 74 år som arbeider i innenlandsk produksjonsaktivitet, personer i førstegangstjeneste og utenlandske lønnstakere sysselsatt i innenlandsk produksjonsaktivitet, bl.a utenlandske sjømenn på norskeide og innleide skip (www.ssb.no/emner/09/01/begreper hentet 22.11.09). Sysselsettingsprosenten var 69,0 prosent for kvinner og 74,9 prosent for menn i 2008. Forskjellen mellom kvinner og menn har aldri vært mindre. Norge har generelt lav ledighet (2,6 % i 2008). Fra mai til august var det imidlertid en nedgang i sysselsettingen på 22 000 personer. De arbeidsledige utgjorde i august 3,2 % av arbeidsstyrken (www.ssb.no, www.regjeringen.no/nb/dep/aid/tema hentet 22.11.09 ). En nedgang i sysselsettingen tilsier reduserte investeringer i næringslivet, at flere får lavere inntekt og på sikt lavere konsum og inflasjon. Dette kan tilsi en mer ekspansiv pengepolitikk.
• Kronens verdi gir uttrykk for hvor mange norske kroner man må betale for en enhet av et annet lands valuta. Ultimo november 2009 (23.11.09) er valutakursen slik at vi må betale kr. 8,3760 for 1 Euro. Den norske kronen har styrket seg (appresiert) i forhold til Euro og US dollar de siste månedene (www.norges-bank.no hentet 24.11.09). Dette tilsier at norske varer blir dyrere i utlandet og at eksporten vil avta. Dette tilsier en kontraktiv pengepoltikk.
• Veksten i verdensøkonomien omhandler veksten i BNP for alle land til sammen. Dersom BNP for landene samlet sett øker, så er det vekst i verdensøkonomien. Det internasjonale pengefondet (IMF) uttaler i World Economic Outlook for oktober 2009 at den globale økonomien ser ut til å øke igjen og at de finansielle vilkårene er vesentlig forbedret. Dette grunnet sterk innsats i Asia og en stabilisering eller svak vekst i andre land. Etter en reduksjon i verdensøkonomien på 1 % i 2009 forventes en økning i 2010 på 3 % (www.imf.org hentet 24.11.09).
• Husholdningenes varekonsum er husholdningenes utgifter til anskaffelser av varer og tjenester for konsumformål. Anskaffelse av bolig, antikviteter og kunstgjenstander regnes ikke som konsum (www.ssb.no/emner/09/01/begreper hentet 22.11.09). Husholdningenes konsum utgjorde ca. 64 % av alt konsum i 2008 og veksten er redusert fra 6,1 % i 2007 til 1,3 % i 2008 (www.ssb.no/nr/tab-20.html hentet 22.11.09) Redusert vekst i konsumet tilsier en kontraktiv pengepolitikk, da det reduserer etterspørselen etter varer og tjenester og på sikt reduserer bedriftenes vekst og demper inflasjonen.
• Styringsrenten (også kalt foliorenten) er den renten bankene får på sine innskudd i Norges bank. Analysene av den økonomiske situasjonen og løpende vurderinger av pris- og kostnadsutsiktene og forholdene i penge- og valutamarkedene, et grunnlag for beslutninger om styringsrenten.  Styringsrenten ble fra 29.10.09 fastsatt til 1,5 %, noe som var en økning på 0,25 % (www.norges-bank.no hentet 22.11.09). Høyere styringsrente tilsier en kontraktiv pengepolitikk, da det bl.a. gir redusert konsum og investeringer, lavere import og etter hvert lavere inflasjon.

Her er min besvarelse:

NASJONALREGNSKAPET

a)      Utenriksregnskap kontra statsbudsjettet – sparing og realinvesteringer i Norge 1986

Nasjonalregnskapet er et regnskapssystem som gir et dekkende og helhetlig bilde av samfunnsøkonomien, og det viser både strukturen og utviklingen i økonomien. Nasjonalregnskapet beskriver økonomien under ett, og det gir også en detaljert beskrivelse av overføringene mellom de ulike deler av økonomien og mellom Norge og utlandet (www.ssb.no/kt 15.11.09).

Utgangspunktet i makroøkonomisk tenkning er at en økonomi (eks. et land) har knappe ressurser (mennesker, maskiner, råvarer mv.) og at bruken av disse må vurderes opp mot hva man kunne fått ut av ressursene ved å benyttet de på en alternativ måte, alternativkostnaden.

Når vi skal se nærmere på statsbudsjettet i Norge, og brutto nasjonalproduktet (BNP) og driftsbalansen overfor utlandet er det naturlig å ta utgangspunkt i likningen:

(S – I) + (T- G) = EX – IM

S står her for husholdningenes sparing, dvs. disponibelt minus konsum, mens I står for bedriftenes investering. T-G utgjør statsbudsjettet hvor T er nettoskatter og G er det offentliges utgifter. De to sidene av likningen må være lik, slik at endringer i den ene siden vil påvirke den andre (Tveit, 2009, forelesning BI ).

Norge hadde i 1986 hadde overskudd på statsbudsjettet, 5,9 % av BNP og et underskudd på driftsbalansen overfor utlandet med 6 % av BNP. Setter vi dette inn i likningen får vi:

(S-I) + 5,9 % = – 6 %  =>       -11,9 % + 5,9 % = – 6 %

Tallene sier oss at vi i 1986 hadde et relativt stort overskudd i statsbudsjettet, og at dette i seg selv nesten ville ”dekke opp” for at importen av varer og tjenester var høyere enn eksporten.  Minusen i privat sektor sier oss at bedriftenes investeringer i stor grad oversteg husholdningenes sparing. Tall fra Statistisk sentralbyrå ser vi at både det private konsumet og investeringsnivået var høyt, men at konsumet ser ut til å være noe høyere enn investeringene (www.statbank.ssb.no/statistikkbanken, 15.11.2009).

b)     Utenriksregnskapet kontra statsbudsjettet – Norge 2008 kontra 1986

Finner vi tall for 2008 ser vi at

(S-I) + (T-G) = EX-IM =  – 0,42 % + 19,9% = 19,48%

Dette forteller oss at Norge fra 1986 til 2008 har gått fra et underskudd på handelsbalansen med utlandet til et kraftig overskudd ( – 6% til 19,48%) , dvs. eksporten er nå langt høyere enn importen. Overskuddet i statsbudsjettet har også økt kraftig, fra 5,9% til 19,9%, mens vi ser at investeringene i bedriftene har blitt mye redusert. Bedriftenes investering er fortsatt høyere enn husholdningenes sparing, men i langt mindre grad enn i 1986.

Likhetspunktene mellom 1986 og 2008 er at regjeringen fører en kontraktiv finanspolitikk, med overskudd på statsbudsjettet. Den underliggende reelle veksten i statsbudsjettet har svingt litt i perioden 2003-2008, men har jevnt over økt. Økningen fra 2007 til 2008 var på 2,5 %.

Norge har de senere årene vært inne i en høykonjunktur. Den økte veksten både i brutto investeringer i fast realkapital og privat konsum hadde et ekstra hopp i 2007, før veksten ble kraftig redusert i 2008. Det private konsumet gikk fra en vekst på 6 % i 2006 til 1,4 % i 2008.  Veksten i brutto investeringer i fast realkapital var på 8,4 % i 2007 og falt i 2008 til 3,9 % (Meld. St. 1 2009-2010 Nasjonalbudsjettet, regjeringen.no/finansdepartementet hentet 15.11.09)

Sparingen for Norge har økt i perioden 2001 – 2008; 21,2 % i 2001 til 29,7 % i 2008.

NB – det er noe som ikke stemmer her, men det får jeg finne ut av siden!!

—————————————————-

Tall og tabeller hentet fra

www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/stmeld/2009-2010/meld-st-1-2009-2010/11.html?id=579886 

Tabell 3.4 Bruttoprodukt etter næring

Tabell 3.6 Driftsregnskapet overfor utlandet

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Tabell 3.19 Finanspolitiske indikatorer

¹ For 2005 og tidligere år omfatter tallene samlet overskudd på statsbudsjettet og Statens petroleumsfond (Statens pensjonsfond – Utland)

Kilde: Statistisk sentralbyrå og Finansdepartementet.

Makrook_oppgave 2_25okt