Nedenfor følger den første publiseringsoppgaven i mikro. Jeg vil nok justere litt på den etter hvert, men det får bli dette i første omgang…..
MIKROØKONOMI 1 – PRISDIFFERENSIERING
Alle bedrifter som skal selge et produkt må ta stilling til hvilken pris de skal kreve for produktet. Hva som er riktig pris i en mikroøkonomisk tilpasning tar utgangspunkt i marginale betraktninger. Med det menes et prinsipp om optimal prissetting hvor inntekt ved salg av den siste produserte enheten skal være lik kostnaden ved produksjon av siste enhet.
I denne oppgaven skal vi drøfte prissetting og prisdifferensiering ut fra følgende forutsetninger: En bedrift i Norge selger et produkt i tre ulike markeder (Norge, Tyskland og USA). Variable enhetskostnader er like i alle delmarkedene og vi ser bort fra transaksjonskostnader. Etterspørselens priselastisitet er -2,5 i Norge, -3,5 i Tyskland og -4 i USA. Grensekostnad er 500 NOK.
Pris, etterspørsel og tilbud
Når vår bedrift skal selge sitt produkt vil de ønske å tjene mest mulig penger. Hvor mange enheter av produktet de vil eller kan produsere vil henge sammen med hvor mange produkter det er mulig å selge. Tilbud-etterspørsel-modellen er en av de viktigste modellene i økonomisk teori. Den beskriver interaksjonen mellom kunder og produsenter/tilbydere som er bestemmende for mengden av en vare eller tjeneste som tilbys i et market og til hvilken pris (Perloff 2009).
Figuren ( kommer visst ikke med i kopieringen …… men det får være – dere får late som om det er figur her) illustrerer tilbud-etterspørsel-modellen for en gitt vare. På den vertikale aksen vises pris pr enhet, og den horisontale angir mengde. Etterspørselskurven viser, alt annet konstant, at etterspurt mengde varierer med prisen. Dersom prisen synker, vil flere ønske å kjøpe varen. Tilbudskurven viser eksempelvis det kvantum vår bedrift vil tilby gitt ulike priser. Jo høyere pris, jo mer vil de ønske å tilby av varen. Mekanismene i markedet gjør at tilbud og etterspørsel vil nærme seg hverandre og stabilisere seg i likevektspunktet, dvs. der hvor kurvene krysser og tilbud er lik etterspørsel. Mengde og pris fremkommer da ved å trekke en linje ned til mengde på den horisontale aksen og trekke en linje ut til pris på den vertikale aksen. Generelt forutsetter vi lineær sammenheng innenfor et avgrenset intervall.
Priselastisitet
Priselastisitet viser i hvor stor grad endring i pris på en vare eller tjeneste vil påvirke etterspørselen og måles i %. Priselastisiteten er nøytral elastisk ved -1, dvs. at om prisen økes med 1 % så går etterspørselen ned med 1 %. Dersom priselastisiteten er mellom -1 og -uendelig (venstre side av likevektspunktet på etterspørselskurven vist over), så vil en endring i prisen i relativt større grad påvirke etterspurt mengde. Dersom elastisiteten er mellom -1 og 0 så er prisen uelastisk, og etterspurt mengde vil i relativt liten grad påvirkes av en endring i prisen (høyre side av likevektspunktet på etterspørselskurven over).
En perfekt uelastisk etterspørselkurve vil være vertikal og indikere at etterspurt mengde (innenfor et gitt intervall) vil være den samme uavhengig av om prisen går opp eller ned. Eksempel kan være melk, bleier, røyk eller andre varer vi ”bare må ha”. Tilsvarende vil etterspørselskurven være horisontal om etterspørselen perfekt elastisk. Dette er imidlertid ytterpunktene.
I vår norske bedrift ser vi at priselastisiteten er elastisk i alle de tre delmarkedene, men at de er ulike. Mest elastisk er delmarkedet i USA med -4. Dette sier altså at dersom bedriften setter ned prisen med 1 % så vil etterspurt mengde øke med 4 %, og tilsvarende bli redusert med 4 % dersom prisen settes opp med 1 %. Av dette forstår vi videre at helningen på etterspørselskurven i de ulike delmarkedene blir forskjellige. Etterspørselskurven for delmarkedet i USA vil være mer vertikal vinklet enn den for Tyskland, som igjen er ”brattere” en den for det norske markedet.
Prisdifferensiering
Fra et mikroøkonomisk perspektiv er vår bedrift ute etter å optimalisere sin inntekt. Dette kan den gjøre ved å utnytte at de tre markedene er forskjellige og sånn sett har ulik etterspørsel til å kjøpe varen til forskjellig pris. For hvert av delmarkedene må bedriften i så fall finne det punktet hvor inntekten fra siste solgte enhet er lik kostnaden ved å produsere den, dvs. der hvor grenseinntekten (GI) er lik grensekostnaden (GK). Tre forutsetninger må være til stede for at bedrifter skal kunne lykkes med å øke inntekten sin via prisdiskriminering;
- Markedsmakt er nødvendig, eksempelvis en monopolsituasjon hvor bedriften er eneste tilbyder av produktet og at det ikke finnes nære substitutter, slik at bedriften derfor kan sette prisen selv
- Kundene må ha ulik sensitivitet til pris, og bedriften må være i stand til å identifisere priselastisiteten i hos de ulike kundene/delmarkeden
- Hindre eller begrense resalg til de kundene med høy betalingsvillighet fra kunder som har kjøpt varen til lavere pris. Poenget er å begrense eller hindre ”lekkasjer” mellom markedene, slik at den høye betalings-villigheten ikke synker til et felles lavere nivå (Perloff 2009, 393).
Vi forutsetter at alle punktene er oppfylt i den bedriften vi ser på her. Det finnes tre typer prisdiskriminering; 1) perfekt diskriminering hvor produktet selges til ulik pris ut fra hver enkelt kundes betalingsvillighet, 2) kvantums diskriminering hvor man tar lavere pris pr. enhet for store kvantum enn for små, og 3) multimarkeds prisdiskriminering hvor man tar ulik pris for ulike grupper. Den siste er mest vanlig (Perloff 2009) og er den som er aktuell i dette tilfellet.
En bedrifts grenseinntektskurve vil ligge innenfor etterspørselskurven. For lineære etterspørselskurver starter GI-kurven på samme sted på den vertikale aksen (her pris) som etterspørselskurven, men har dobbelt så stor helning, og vil derfor skjære x-aksen (her mengde) midt mellom punktet der etterspørselskurven skjærer x-aksen og origo. Vi finner GI ved følgende formel: GI = p(1 + (1/E)), hvor p er prisen og E er priselastisiteten i det enkelte markedet. Prisdiskriminering i et monopolistisk multimarked hvor grensekostnaden er konstant, vil kunne maksimere sin profitt i forhold til de ulike markedene hver for seg (Perloff 2009, 406). Dette gjøres ved at mengde som tilbys bestemmes ut fra det punktet hvor grenseinntekten (GI) er lik grensekostnaden (GK).
En optimal tilpasning i de tre markedene vil altså gi ulik pris. Vi regner dette ut ved å bruke formelen over. Vi vet at GK = 500 og at GK skal være lik GI. Vi får da en optimal produktpris i de ulike delmarkedene: I Norge kr. 357,1, i Tyskland 388,8 NOK og i USA 400 NOK.
Kilder:
Litteratur
Perloff, Jeffrey M. 2009. Microeconomics. Fifth edition. Pearson Education Inc. Boston
