Etter lengre tids sykmelding prøver jeg å innhente noe av det som har måttet utsettes. Oppgaven fra makro om Flemming-Mundells trilemma er fortsatt ikke begynt på dessverre. Har ikke nådd gjennom hele denne oppgaven heller, men litt har jeg klart å få “tatt igjen”….
Får ikke lagt ut filer verken via Pc’en hjemme eller på jobb, derfor er jeg dessverre nødt til å kopiere inn teksten.
FINANSKRISEN I LYS AV ØKONOMISK HISTORIE
Kriser i økonomien synes å komme som ”julekvelden på kjerringa”. Som Knutsen (2008) påpeker så har det de siste tretti årene blitt registrert 167 finansielle kriser, og det synes å være flere trekk ved disse som går igjen. Hvorfor har vi da ikke tatt lærdom av dette som gjør at krisen kan unngås? Hva går galt og hvorfor? Og hvordan påvirker dette bedriftenes strategiske posisjon? Det er forklaringene på dette denne oppgaven vil søke å drøfte.
a) Den amerikanske og internasjonale finanskrisen
Den finanskrisen som verden i dag er rammet av startet i USA. I Norge har vi tidligere opplevd to store kriser, en på 1920-tallet og en på slutten av 1980-tallet. Finanskriser kommer gjerne etter en økonomisk oppgangsperiode. Årsakene til finanskrisene finnes som oftest i endringer i lover og regelverk rundt finansmarkedene, mislykket økonomisk politikk og feilslåtte bankstrategier gjengir journalist Nina Strand (2008, www.forskning.no/artikler/2008/oktober/198924).
Hva er en finanskrise?
Finanskriser kan defineres på litt ulike måter. Michael Bordo definerer finanskriser som ”signifikant reduksjon i nøkkelstørrelser som pengemengde, aksjer, obligasjoner, forventninger, inflasjonsrate, renter, omsetning av finansielle objekter, langsiktige investeringer mv”. En annen definisjon kan hentes fra Eichengreen og Porters: ” A financial crisis is a disturbance to financial markets, associated typically with falling asset prices and insolvency among debtors and intermediaries, which ramifies through the financial system, disrupting the market’s capacity to allocate capital within the economy.” (Knutsen, 2009).
De to definisjonene over viser litt ulike bilder av finansielle kriser. Definisjonen til Bordo peker konkret på variabler som det kan gjenkjennes reduksjon i, mens den sistnevnte også tar inn i seg virkningen disse reduksjonene har på markedet, blant annet at virksomheter blir insolvente og går konkurs og økonomien mister sin kapasitet til å allokere kapital.
Knutsen (2009, forelesning Anvendt økonomi og ledelse, BI) mener det er nødvendig å skille mellom finansielle kriser og generelle økonomiske kriser. Finansielle kriser er unike, men har likevel likhet eller mønstre som kan identifiseres. Disse krisene er forbundet med konjunktursvingninger og følger etter boom-bust sekvenser hvor kunstig høye priser blåses opp, eksempelvis i eiendomsmarkedet.
Mulige forklaringsvariabler for finanskrisen
Som nevnt startet den nåværende finanskrisen i USA høsten 2006 med en kraftig nedgang i prisene i eiendomsmarkedet. Forut for dette hadde eiendomsprisene hatt en meget skarp stigning gjennom flere år (Reinhart og Rogoff, 2008). Selv om flere kriser tidligere i ulike land har vist at en økning i boligprisene ”ikke varer evig”, virker det som om økonomene og bankene lukket øynene for dette. Grunnene for dette kan være flere. Ett vesentlig element synes å være at økonomisk teori til en stor grad bygger på en forutsetning om at prisen på en vare eller tjeneste bestemmes av tilbud og etterspørsel i markedet, at det er full konkurranse, og at aktørene i markedet er rasjonelle og har full informasjon (Krugman, 2009). I dette ligger også en forutsetning om at menneskenes rasjonalitet tilsier at de ikke tar opp lån til bolig som de ikke kan betjene.
Samtidig som prisene i eiendomsmarkedet begynte å rase, økte også misligholdet av lån kraftig. Begrepet ”subprime-lån” ble synliggjort. Dette er lån som bankene hadde gitt til lånetakere med liten betalingsevne og høy misligholdsrisiko. OECD har anslått at bankene i USA samlet har tapt mellom 200 og 300 milliarder USD på subprime-lån frem til 2008, mens tapet blant internasjonale banker er nærmere 400 milliarder USD (Knutsen, 2008).
Hva gjorde at bankene lånte ut penger så ukritisk? I tillegg til den økonomiske visjonen som markedets fullkommenhet, synes kjøperne å bli fanget av tanken på at man må forte seg å komme inn på boligmarkedet før det går enda høyere og man i alle fall ikke har råd, eller slik at man kan tjene penger på å selge med gevinst. Det blir en slags flokkeffekt, hvor man følger ukritiske etter. Man kan også anta at låntakerne tenker at bankene ikke ville gi dem lån dersom de mente at de ikke kunne betjene det. Slik kan man indirekte føle seg mindre forpliktet til å innfri sine betalingsforpliktelser. Folk blir dermed mindre ansvarliggjort for sine egne valg og bankene må være med å betale prisen. Fra Norge ser vi flere slike eksempler. Dagens Næringsliv (www.dn.no, publisert 10.06.2008) viste til at DnB Nor hadde gitt et par med 500.000 i årsinntekt lån på 2,8 millioner til bolig. Paret hadde også studielån og pådro seg en stor fellesgjelde med boligen, og klarte ikke å betjene gjelden. Bankklagenemda mente at banken hadde forsømt seg når de ikke hadde tatt hensyn til låntakernes samlede gjeldsansvar og ba DnB Nor ettergi lånet, noe banken valgte å gjøre (www.dn.no/privatokonomi/article1420881.ece).
USA bankenes utlånspraksis til nærmest alle som ønsket lån, synes også å ha blitt preget av en overoptimisme om at boligprisene ville fortsett å øke. Gitt at boligprisene fortsatte å øke, så kunne banken eventuelt bare selge huset og få dekket det misligholdte lånet. Når etterspørselen etter boliger i en lang periode var stor og prisene fortsatte å øke, ga dette seg utslag i en systematisk undervurdering av tapspotensialet. Det skal legges til at rentenivået i USA i flere år hadde vært veldig lavt. Den amerikanske sentralbanken (FED) pumpet penger inn i økonomien i kjølvannet av dot.com boblen, og rentenivået ble satt helt ned fra 3,5 % til 1 % fra 2001 til medio 2003. Dette bidro til å forsterke prisoppgangen i boligmarkedet, i tillegg til både låntakernes vurdering av mulig gjeldsnivå (Knutsen, 2008).
Reinhart og Rogoff (2008) trekker også frem at underskudd på handelsbalansen med utlandet er et element som finnes igjen forut for denne og tidligere finanskriser. USA har hatt er høyt konsum og handelsbalansen med utlandet sett i forhold til brutt nasjonalprodukt (BNP/GDP) har vært negativ over lengre, drøyt 6 % av GDP de siste årene forut for finanskrisen slo inn.
Knutsen (2008) trekker frem to forhold som er viktig når man skal analysere finanskrisen og dens spredning internasjonalt. For det første har subprime-lånene i det amerikanske markedet blitt ytt av pantelånsbanker (mortage banks) som ikke baserer sin virksomhet på innskudd, men henter kapital fra obligasjonsinstitusjoner eller obligasjonsutstedende kredittforetak. Disse er ikke underlagt myndighetenes tilsyn. Det andre trekket er verdipapiriseringen, dvs. at man selger en låneportefølje eller fordringsmasse til et kredittforetak eller særskilt finansforetak, som utsteder obligasjoner eller andre gjeldsbærende instrumenter for å finansiere kjøpet av fordringsmassen. Gjennom verdipapiriseringsprosessen kvittet utlånsbankene seg med kredittrisikoen. Denne ble overført til kjøperne av verdipapirer med pant i boliglån. Ved utgangen av 2007 var boliglånsmassen i USA på over 10 000 milliarder USD, og over 60 % av disse var verdipapirbasert. Disse produktene ble solgt til både amerikanske og internasjonale investorer, eksempelvis slike norske kommuner kjøpte fra Citibank gjennom Terra Securities. Videre førte dette pulverisering av risikoen og til økende usikkerhet både i USA og mange andre land om hvor store tap som skjulte seg i subprime-eksponeringene. Banker internasjonalt ble motvillig til å gi hverandre lån, og dette førte til kredittskvis og manglende likviditet (Knutsen, 2008).
b) Hvordan finansielle kriser påvirker bedriftenes strategiske situasjon
Fortsettelse følger……………
Kilder:
Artikler
Krugman, Paul. 2009. How Did Economists Get It So Wrong? The New York Times. September 6, 2009.
Knutsen, Sverre. 2008. Finansielle kriser i aktuelt og historisk perspektiv. Magma Årgang 11. Nr.03/2008.
Reinhart, Carmen M. og Rogoff, Kenneth S. 2008. Is the 2007 U.S.Sub-prime Financial Crisis So Different? An International Historical Comparison. Utgitt Februar 5, 2008. Ukjent utgiver (utlevert på forelesning BI 9.12.2009)
Elektroniske artikler
Strand, Nina. 2008. www.forskning.no/artikler/2008/oktober/198924. Publisert 02.10.2008. Hentet 17.01.2010.
Dagens Næringsliv, 2008. www.dn.no/privatokonomi/article1420881.ece. Publisert 10.06.2008. Hentet 17.01.2010.
Annet
Knutsen, Sverre. 2009. ”Animal spirit” eller ”rasjonelle bobler”? Refleksjon om finanskriser og deres årsaker. Anvendt økonomi og ledelse, BI, desember 2009.
